Tekst/foto: IGB

Vi vet en del om Tomb sin historie og om de som bodde her. Helt tilbake til 1200-tallet finnes det skrevne kilder. Denne historietimen gikk imidlertid tilbake til tiden der vi ikke har noe nedskrevet. Det vi har, er derimot arkeologiske utgravninger som gir oss et bilde av hvordan ting var både i steinalder, jernalder og middelalder, og funn som gir et tydelig bilde av levesettet.

SJØ OG ØYER

Etter istiden startet den store landhevingen. Isen hadde trykket landet sammen som en svamp, og etter at isen forsvant, har landet sakte, men sikkert hevet seg – noe det fortsatt gjør. Dermed bor vi i dag på områder som tidligere var havbunn, kunne Einar fortelle.

RÅDE-RAET

Videre forklarte han at Tomb ligger rett ved Råderaet, altså der kanten av isen la igjen mye stein og grus som den hadde skjøvet foran seg. Dette området har ekstra frodig landbruksjord. I tillegg oppdages det stadig spor etter tidlig bosetting i hele området – som gravhauger og gjenstander som pilspisser av flint og kokegroper. I steinalderen var store deler av Tomb-parken sjø, mens det høyeste området i parken var ei øy – inkludert husmannsplassen Hallingsås. Skoletimens elevoppgave var å stille seg på det stedet de tenkte det var mest sannsynlig å sette opp en bolig. Faktorer elevene måtte vurdere, var å være i le av nordavinden, så nær vannet som mulig, et fint sted å tørke klippfisk ved boligen, og å ha god utsikt for å forsvare seg mot fiender. Elevene argumenterte godt for bostedene de valgte seg ut.

KOKEGROP

Mat måtte de ha også i steinalderen, og de stekte tykke kjøttstykker fra fangsten, samt jordskokk og ulik plantebasert mat. Helt fram til 14-1500-tallet, da pipe ble innført, var det vanlig at maten ble laget i såkalte kokegroper. Det ble tent bål i en grop full av steiner, og når alle steinene var glovarme, ble maten lagt oppi og langstekt til neste dag. Einar kunne fortelle at på hytta har han laget en slik matgrop, og den er hans eneste «stekeovn» der. Det fungerer bra også i 2024!

HELLERISTNINGER

Et samfunn som hadde helleristninger, var et velfungerende samfunn. Livet fungerte som et jeger- og fiskersamfunn, og å jakte og samle mat var de aller viktigste funksjonene. Når et samfunn ble større og hadde noe overskudd, kunne det utvikle seg «spesialister». De slapp å skaffe mat selv for å kunne ivareta andre funksjoner. Spesialister kunne være de som ivaretok religiøse funksjoner/ overgangsriter, som å bistå ved fødsel. Andre var høvding eller krigsvakter. Spesialister var også de som drev med vedlikehold av redskaper eller lagde nye våpen. Helleristningen lå alltid i vannkanten, og dermed avsløres tidsepoken ut fra helleristningens plassering. I tillegg ser man på formen, forklarte Einar. Han hadde tegnet opp liksom-helleristninger på fjellet – med rød tusj. Disse skulle vise hvordan typiske båt-helleristninger så ut. I steinalderen hadde båten én form, i bronsealderen en annen og i vikingtiden/jernalderen ser vi en tredje form. Til slutt lærte han elevene en artig «helleristningsdans» for å huske båttypene i de ulike periodene. Det er ennå ikke funnet helleristninger rundt Hallingsås, men Lerkerød mener at det er stor sannsynlighet for at det finnes helleristninger. Det ligger en grav fra bronsealderen ved Revedalsmyra lenger inn i skogen, og det antas å ha vært mange bosettinger i området.

LANGE LINJER

Vi lever i en flyktig tid med raske inntrykk og endringer. Noen ganger er det godt å bli minnet om at vi er del av en lang historie – også Tombs historie. Folk levde livene sine uten strøm, smarttelefon og charterturer til Syden. Selv uten skriftlige kilder fra datiden, kan vi lære mye om våre forfedre, og kanskje også av dem hvis vi tenker oss litt om.