Tomb Vgs logo: såmannenTOMBVGS

snakkeboble

Sterke inntrykk fra Madagasker

Endelig kunne Vg3 naturforvaltning og Studiespesialisering dra på tur til Madagaskar igjen! Elevene fikk oppleve sommer, varme, strand, afrikanske fletter, søt frokost, vulkaninnsjø, holde boaslange, se lemurer og være på regnskogsafari. De to ukene på tur rommet imidlertid mye mer enn å være på en vanlig turisttur.

Følg oss

Bilde tatt inne i bussen, smilende folk med stråhatter.

Fornøyd gjeng med velkomst-stråhatter.

Gatebarn som spiller i orkester med instrumenter på en scene.

Elevene fikk besøke et arbeid der gatebarn hadde fått lære seg å spille på instrumenter.

Lemur

Madagaskar er det eneste stedet der ville lemurer lever.

En bananplante som plantes.

Elevene fra Tomb planter bananpalme.

Et element med elevers navn på.

Snart vil man finne kjøkkenovner i Malakely som heter blant annet Sindre, Emma og Ingeborg. Elevene var med og lagde byggeelementer av møkk, jord og sement som skulle brukes i energisparende ovner.

En smilende elev som viser et barn på telefonen sin.

Noe av det som ga sterke inntrykk på turen, var møtene med mennesker.

Gruppebilde, fotball.

Fotball er kommunikasjon på tvers av språkbbarrierer.

To jenter som får flettet håret.

Litt turister må man også få være på Madagaskartur.

17. mars til 2. april var 28 elever og 3 lærere på tur helt sør i Afrika. Det ble mange timer på buss med 20-30 km/t i gjennomsnittsfart. Studieturen rommet fagene naturforvaltning, religion, historie, naturfag og biologi.

Perspektiver

Madagaskar er et land som har så mangt å tilby. Landet har en rik flora og fauna, som er svært eksotisk for oss nordboere. I tillegg fikk elevene fra Tomb komme tett på mennesker i flere ulike settinger, som kanskje ga noen av de sterkeste inntrykkene. Et eksempel er Sennepsfrøskolen – en skole som gir utdannelse til de mest vanskeligstilte barna i lokalsamfunnet. Skolen drives av en ideell stiftelse. Her fikk Tombelevene en mottakelse som overgår det meste. Da de kom inn i skolegården, ble de møtt med applaus, jubel, sang og dans. Gjestene ble rørt til tårer da barna sang den norske nasjonalsangen – stående på disiplinerte rekker i solsteiken. Senere måtte også elevene fra Tomb slippe seg løs og bli med i dansen. – Vi fikk også besøke en landsby som spesialiserte seg på å lage sandaler av brukte bildekk, og et annet sted møtte vi en fattig familie som laget grus for hånd, forteller lærer Kirsten Rosenkilde som var med på turen og skrev reisebrevene hjem. -Slikt gjør inntrykk og setter ting i perspektiv for oss nordmenn.

«Madagaskar blør ut jorden sin»

-Madagaskar er i utgangspunktet ei ressursrik øy, forteller Arne Høyås som er naturforvaltningslærer og var reiseleder. Han var på Madagaskartur med elever for 14. gang siden 2004.Han forteller: -En utfordring når det gjelder matforsyning er at utnyttelsesgraden er for liten. For eksempel importerer de ris fra Kina. Dette kunne de dyrket selv i større grad. En annen stor utfordring dukker imidlertid opp når folk skal dyrke mer land, nemlig avskoging i form av brenning av verdifull og artsrik regnskog. Elevene fikk selv se dette landskapet, og røyken fra brenning som pågår. Landskapet er kupert, og ved fjerning av skog gjøres områder om fra regnskog til tørre slettelandskap med gras. Klimaet blir tørrere og arter utarmes. I tillegg mister jorda feste i rotsystemene til vegetasjonen, og konsekvensen er store problemer med jordras og erosjon. Matjord forsvinner, hvilket fører til mindre arealer å dyrke på og dermed økt fattigdom for de som eide jorden. I oversiktsbilder på googlesearch av Madagaskar kan man se røde striper av jord som går i elvene og ut i havet. Man sier at «Madagaskar blør ut jorden sin». Det er korrupsjon som gjør at ikke regulering av disse tingene fungerer, og her har vi altså et eksempel på hva dårlig styresett kan føre til.

Jordbruksskoler tilpasset lokal kontekst

Som seg hør og bør, besøkte også elevene to jordbruksskoler på Madagaskar: Tombontsoa (oppkalt etter Tomb), og Fioahunana. Elevene her får stipend til å gå 10 mnd jordbrukskurs for at de skal kunne optimere dyrking av jordlapper som de har hjemme. Kulturen er imidlertid sånn at en ungdom ikke bare kan komme hjem og fortelle foreldrene sine hvordan ting skal gjøres annerledes. Derfor har skolene lagt inn en kulturell tilpasning der foresatte inviteres til skolen de siste 2-3 ukene i skoleåret. De får da et lynkurs i det elevene har lært hele året. Ved hjemkomst kan da foreldrene selv foreslå å gjøre ting annerledes, og dette bidrar til å få til faktisk endring og bedre utnyttelse i jordbruket på Madagaskar.

Elevene fra Tomb fikk være med på å sette ris og plante kokos- og bananpalmer, samt en innføring i produksjon av vanilje og kakao.

Mange og sterke inntrykk

Elevene gir uttrykk for at de sitter igjen med mange sterke inntrykk. – Felles opplevelser med flott natur, fattigdom, glede og kontraster gjør noe med elevene. De oppdager dermed nye sider ved seg selv og med hverandre, og dette gir et veldig bra fellesskap. Flere dager i strekk uten nettilgang gir mange gode samtaler og opplevelser sammen. En Madagaskartur gir uttelling på så mange måter, avslutter reiseleder Høyås.