– Oppbevaring av sprøytemidler, beregning av mengde og valg av type giftstoff er selvsagt viktig kunnskap, og ikke minst kunne vurdere om det i det hele tatt er behov for å sprøyte og eventuelt rett tidspunkt å gjøre det på. På Tomb er plantevernsertifikat et kurs agronomielevene får i undervisningstiden.

Et plantevernkurs inneholder 10 timer praksis, 1 time gifthåndtering ved lege og 4 timers praksis. Deretter har elevene en times eksamen. Olav Røyneberg står for praksisdelen. Årets store agronomklasse er delt inn i hele fem ulike praksispartier. Olav går gjennom den praktiske bruken av åkersprøyta (inkludert dyser og funksjonstest), plantevernjournal, manualbruk, sprøytevindu og spredebilde. – Jeg angrer på at jeg ikke fulgte bedre med i biologitimene da jeg gikk på Tomb selv, forteller Olav elevene på jærsk. – Det blir så mye enklere å finne ut hva man skal sprøyte med når man kjenner igjen ugresset!

Dag Sandli har godkjenning fra statsforvalter til å holde kurset, og har ansvar for gjennomføringen på Tomb. – Å håndtere plantevern på en forsvarlig måte krever kunnskap, og jeg er kjempeglad for at dette kurset er noe vi kan tilby Tomb-agronomene, sier han.

Fakta om bruk av plantevernmiddel i Norge: For å kunne kjøpe og bruke plantevernmiddel i Norge, må man ha et autorisasjonsbevis, tidligere omtalt som sprøytesertifikat. Det kreves at bonden gjennomfører et kurs og består eksamen. Norge har det laveste forbruket av plantevernmidler i hele Europa. Det skyldes blant annet vårt kalde klima og spredte jordbruksarealer, i tillegg til et strengt regelverk for bruk av plantevernmidler. Restriktiv bruk av plantevernmidler er et virkemiddel for å oppnå dette. Bonden skal alltid tenke forebyggende og alternative metoder fremfor å bruke kjemiske middel. Det er en trygghet for forbrukerne og mindre belastende for miljøet. Når det derimot er nødvendig å ta i bruk plantevernmidler, skal dette dokumenteres og journalføres. Kilde: Bondelaget.no