Heluuuuuuu! Happy Halloween og gratulerer med dagen til Trond!! I dag har vi litt forskjellig på planen. Først og fremst skal vi komme oss til Antananarivo fra Antsirabe:) Dette tar ca 5 timer men vi bruker 7 timer med do pause og lunsj. På veien ser vi litt forskjellig ting blant annet en bil med geiter på taket,
veldig spesielt. Vi får også beskjed fra vårt turfølge Hasina om at et savnet pass til en i klassen er funnet, wohoooo! Vi kommer oss omsider fram til Antananarivo og et markedet venter oss. Markedet sies å være ca 1 kilometer langt, ja 1 kilometer med figurer, vesker, duker, krydder og masse mer! Vi kan godt si at det går noen penger der ja... Vi har går langs markedet å pruter i 2 timer før det er på tide å dra videre. På vei til hotellet bestemmer vi oss for å gå fra sentralbanestasjonen til hotellet via en lang trapp. Både på vei til og opp trappen får vi nye opplevelser med tiggere og selgere. Vi kommer oss opp trappen og utsikter er noe for seg selv. Antananarivos Karl Johann nevnes mellom noen i klassen. Vi kommer oss til hotellet og slapper av en liten halv time før turen går videre til middag. På veien bort til restauranten er
det selvfølgelig mye kø og mange av oss begynner å kjenne på sulten. Vi kommer oss omsider fram hvor vi møtes av en restaurant pyntet til Halloween fra topp til tå. Vi finner oss en plass rundt bordet og middagen blir servert, det er lasagne!! Etter vi har blitt gode og mette kommer desserten, fruktsalat! En bitte liten stund etterpå slukkes lysene og en kake kommer på bordet med bursdagssang og lys! Vi synger bursdagssangen til Trond og en gang til på norsk for i morgen har Cecilie bursdag! Med god stemning hiver vi oss på kaka:))) Så mette er vi at vi nesten triller ut av restauranten og tar vi turen tilbake til hotellet, det er heldigvis ikke kø nå på denne tiden av døgnet. Mette, trøtte og slitene kryper vi til sengs inne på rommene og venter på at en ny dag skal starte:)

Natti natt! MVH Andine:)

01.11.24
Det er fredag morgen og avreisedag. Det er også bursdagen til Cecilie. Juhuuu! Frokosten inntas kl 8.30 og vi reiser kl 9.30 til krokodilleparken hvor vi skal se på det eneste opprettet av krokodiller på hel Madagaskar. Her blir det også lunsj før vi skal være på flyplassen ca kl 12.30. Så blir det flyreise
hjemover via Addis Abbaba. En lang tur,men vi gleder oss til å komme hjem selv om vi har hatt det veldig bra her nede med opplevelser som nok vil poppe opp hos oss gjennom hele livet.
Farvel Madagaskar fra en sliten fornøyd gjeng!

05.30, ja du leste riktig, 05.30 står vi opp for en ny dag. Altfor tidlig for mange av oss. Men kofferter skal leveres klokken 06.00 før vi går til frokost. Vi blir servert en type bolle som smaker overraskende godt. Tilbehør er egg og syltetøy. Vi får også juice som ikke smaker noe godt. Frem til en hvis elev sier "men dere vet at det er dette sukkeret er til? Det er jo for å tilsette søtning selv i juicen". I dag er vi klare for å kjøre en lang busstur. Avreise var planlagt 07.00, men vi er jo i Madagaskar så her er tidsperspektivet litt annerledes. Så 07.25 kommer vi oss avgårde fra Valbio i Ranomafana hvor vi har sovet de siste to nettene. Bussturen går til Antsirabe, noe som tar åtte timer i buss. Ikke inkludert stopp selvfølgelig. Etter litt over en times kjøring stopper vi for å bytte reiseleder. Vi slipper av Margot, som har vært med oss nede i Manakara, og bytter med Hasina som vi møtte på hotellet i Ambalakely. Store deler av turen går til soving, Block Blaste og å titte ut av vinduet. Ut av vinduet kan vi nemlig legge merke til mye. Noe av det vi legger merke til er store forskjeller i naturen. I Ranmofana er det eksotisk med mye trær og
planter. I Antsirabe derimot, er det mye tørrere og mye mindre trær. Antsirabe ligger også høyere over havet, noe som fører til at det er kaldere. Vi legger derfor merke til at det blir mindre og mindre grønt og varmen forsvinner gradvis. Men det betyr ikke at det ikke er varmt nei! Vi kjører forbi mange små landsbyer. Her er menneskene ute og driver med sitt. Men når de får øye på oss, stopper mange opp med arbeidet for å vinke og smile. Spesielt hvis vi vinker først. Noen av ungene løper til og med etter bussen i håp om å få syn på oss, eller kanskje få noe mer... Madagaskar er et fint konsept på at "hvis du smiler til verden, smiler verden tilbake til deg". Kan ikke telle hvor mange smil og vink vi har gitt og fått tilbake. Det er helt fantastisk!!

Etter noen timer kjøring stopper vi for å spise lunsj. Vi stopper ved noen stråhytter langs veien og spiser selvpåført rundstykke og hjemmelaget banankake. Vi tar turen videre, men kjører ikke lenge før vi stopper på en bensinstasjon. Her møtte vi på dansker av alle steder. Det var deilig å kommunisere litt norsk med noen andre enn oss selv, selv om noen av oss måtte gå over til engelsk. Men det snakker vi ikke om.

Noen timer senere kommer vi fram til Lovasoa i Antsirabe. Her blir vi møtt av en overraskelse: Vi skal på konsert! Vi tar turen til et lite sted og vi rekker ikke å gå inn døra før vi hører mange barn som synger. De synger så utrolig fint, og mange har lært seg å spille fiolin. Det var et ektepar, hvor hun ene er fra Norge, som har startet en musikkskole for barna etter skolen. På denne måten kan de se bort fra det vonde og kose seg med musikk. Dette har de starta med i 2021 og barna var i mange aldre. De største barna spilte
sjokkerende bra fiolin. "Dette blir mer og mer populært å spille og kan være en fin vei ut av fattigdom" sier ekteparet. Vi tar turen videre for å ta ut penger i banken og for å spise på restaurant. Her blir vi servert pizza. Dette gjorde slutten på dagen! Vi koser oss med pizza før vi drar tilbake til Lovasoa. Her slapper vi av på rommene før det brått er leggetid.
God Natt! Mvh Marie Helen:)

Salama!
I dag våknet vi etter vår første natt på Centre ValBio. I dag måtte vi stå opp litt ekstra tidlig, frokosten var
nemlig kl 06:00. Det var en ganske trøtt gjeng som stellet seg på fellesbadene. Vi fikk servert lyst brød,
banan og egg til frokost. Etter det var vi klare til å reise, vi måtte dynke oss i solkrem og myggspray, gå
med høye sokker og pakke med oss masse vann til turen. Vi gikk fra hotellet og bort til nasjonal parken,
der vi skulle få omvist safari med guide. Parken har navn "Ranomafana National Park", her kan man
forvente å se ulike lemurer, insekter,fugler, planter og reptiler.

Turen startet og det første vi fikk lære om var ulike typer trær, blant annet treet de bruker mest på Madagaskar til treverk. Det tok ikke lange tiden før vi så en "giraffe bille". Billen sies å være verdens minste sjiraff, og har fått navnet sitt på grunn av den lange halsen sin. Like etterpå kunne vi se to lemurer som klatret og hoppet i buskene, dette var en av de mindre type lemurene de har her. Vi gikk så videre og fikk lære litt om bambusen, de har ekstreme mengder bambus i regnskogen her, de vokser ekstremt raskt og kan vokse flere cm pr. dag. De knekker også veldig fort, så det var mye bambus i veien som kunne skape hindringer. Ikke lenge etterpå kunne vi se 3 lemurer, 2 voksne og en liten lemurbaby som satt oppå ryggen til hunnen. De var av typen "Grey bamboo lemur", det var en opplevelse å kunne se en hel familie!

Turen gikk videre, vi vandret og vandret, men lærte stadig noe. Det var mange trapper, som de hadde lagt opp for stien. Vi kunne tydelig kjenne klimaforskjellen, det var klamt, varmt og ganske så mye tyngre luft enn det vi er vandt med. Ranomafana ligger flere MoH (910). Vi endte opp med å gå godt inni bushen, flere holdt på å gå tryne , var nærmest spagaten mellom bamubsene på noen. Etter hvert fikk vi også se "Golden Bamboo Lemur", høyt oppe i trærne! Vi så også pinnedyr og bier som hadde lagd seg kube inne i et tre, det var ganske fascinerende å se, siden vi kunne se "honeycombs" henge inne i treet. Vi møtte på en gekko, en type "uroplatus gekko", den ser ut som et blad, og kan kamuflere seg godt. Vi så også flere ulike typer fugler, som hadde et godt stemmebånd.

Etter hvert var det tid for en pause med litt snacks, det var en stor plate med tak og god utsikt, vi spiste litt kjeks og knipset noen bilder. Så gikk turen videre. Vi så en slange, med navn "Gold-Collard Snake", på grunn av dens gyllne farge. Den verken biter eller er giftig, så det var stas for de som er glad i slanger å få prøve å holde den, i mens andre ikke var like gira.. Snart kom vi til høydepunktet av turen, nemlig å kunne se en lemur på nært hold. Det var en "Greater-Bamboo Lemur", som er nesten utryddet. Dette var den eneste av denne typen lemur i hele regnskogen her. De har forsøkt å få reprodusert den, men ikke lyktes. De prøvde å sette inn en hann av samme type, som kom fra kysten (0 moh), men den overlevde ikke fordi at parken ligger på 910 moh, med stor klimaforskjell. Den de har er altså en hunn, men nå er den blitt for gammel til å kunne reprodusere. Den plukker til og med opp et bambusskudd og satt å spiste den foran oss! For en opplevelse! Videre går vi, dette stykket er ekstremt tungt, det er mye oppover, er ikke akkurat hvilepuls på denne gjengen. Vi kommer fram til en foss der vi skulle bade, det var sjuuukt deilig å endelig kunne få kjølet seg ned. Etter det går veien tilbake til hotellet, en greit sliten gjeng som slår seg ned i sofaer og senger for å bare slappe helt av og få i oss litt lunsj.

Så var det tid for middag, vi får servert en suppe til forrett, sebu kjøtt som gjør deg sliten i kjeven av å tygge og ananas til dessert. Etter det ser vi på film, "Madagaskar" filmen. Så er det tid for å hoppe i køya, tror vi alle skal sove godt i natt etter den tunge turen. God natt!

Mvh Amanda

Gold colored snake

Greater bamboo-lemur som spiser bambusskudd

Grey bamboo-lemur med unge på ryggen

Blad-gekko

Honning og bier

Bambus

Hallaien! Vi reiser nå avgårde fra La Vanille Trou de Commisaire etter vi har sovet her i fire netter. Vi spiser god frokost som består av pannekaker, omelett, tomat, skiver, kokosvann og ananas. Vi setter oss i bussen og begynner turen mot overnattingsstedet Centre Valbio, Bussturen er svingete men vi stopper innom markedet før vi kjører opp mot regnskogen. På bussturen sitter nesten alle å spiller Block Blast, til og med Arne og Trond har begynt å spille det. Vi aner fred og ingen fare, så hører vi et dunk og noe
har falt av taket. Det viser seg å være noen deler fra lunsjbordet vårt. Han som tar koffertene våres løper tilbake for å hente det. Nå har vi et lite stopp for noen måtte "bush peepee" og "bush pooooo". Vi tar noen bilder av den fine utsikten. Så fortsetter vi turen. Etter enda litt mer kjøring ankommer vi Centre Valbio, Vi får utdelt fine rom, men vi har litt dårlig tid siden vi skal på nattsafari og se på de spennende dyrene de har her. På nattsafarien får vi øye på en bitteliten muselemur og mange kameleoner. Vi ser også en frosk. Etter ca en time setter vi oss i bussen på vei tilbake. Middagen består av grønnsaksuppe som forrett, Kylling grilspyd og ris til hovedrett og til dessert
fikk vi noe som kan minnes veldig om fastelavens bolle. Utenfor der vi spiste ser vi en møll på størelse med en dumpapp og to giganiske edderkopper. Satser på at vi ikke våkner til disse ekle insektene på rommet.
Nå begynner klokken å bli mye og vi skal legge oss, for vi skal spise frokost kl 06:00.
Hjertelig hilsen Emma.

Lørdag 26.10
God dag folkens. I dag skal være en veldig rolig dag. I dag har vi nemlig fridag. Jeg har satt meg planer om å bade mye og sole meg. Det viser seg at det skale jeg svi for. Jeg går til frokost og spiser nydelig mat, og går direkte for å bade. Vi koser oss og jeg og Daniel bygger et sandslott. Sandborg rettere sagt. Det blir en fiasko, og vi går og bader igjen. Når vi er ferdige går vi opp til lunsj og kjenner at det begynner å svi litt på ryggen. Vi har blitt ganske solbrente, men vi fortsetter dagen uten å tenke så mye over det. Vi slapper av og har maks hvilepuls. Dagen går videre og vi kjenner at solbrentheten øker, men vi kjører på med å bade igjen. Trond og Arne har sagt at det er viktig å smøre seg, men vi bader nok mer enn det vi smører oss. Vi spiser middag og mange av oss begynner å bli trøtte og det blir trøtt stemning i gjengen. Jeg bestemmer meg for å legge meg. God natt sier jeg, men det ble den ikke.

Søndag 27.10
Halla, i dag ble det en tidlig morgen, 06.45. Må bare ordne meg og så skal jeg spise frokost. Frokosten er like god som vanlig med pannekaker og omelett. Når vi er ferdige drar ut mot byen for å ta ut litt penger. Det viser seg å være litt vanskelig, fordi maskinene er litt vanskelige med oss. Etter folk hadde fått ut litt penger, drar vi videre til en kai, hvor to store kanoer venter på oss. Jeg setter meg bakerst og vi er snart på vei. Mens vi sitter på harde trebenker i kanoenene snakker turguiden vår om historien bak denne sjøbyen, hvor franskmennene hadde gjort sitt arbeid uten å ta hensyn til Gasserne. En kanal på ca. 60 mil ble lagd mens franskmennene var kolonister her. Flere titusener av kinesere og gassere døde da kanalen ble lagd, bare for å få en lettere sjøvei langs kysten. Vi ror videre i god tempo og stopper innom et sted hvor vi får lære mye om oljer og hva de gjør med deg og kroppen din. Etter vi har blitt forklart, kan vi kjøpe diverse oljer. Blant de som ble vist så var det en for huden og en for hoste. Etter det går vi mot båten, mens det er selgere som prøver å selge oss diverse fine ting, minibåter for eksempel. Vi setter oss igjen i kanoen og slapper av mens vi ser på den nydelige naturen på kantene av elva. Fint er et å se landsbyer med folk som vinker til oss for å hilse. Plutselig slår det en tromme bak i båten og padlerne begynner å synge. Nå er det full fart i båten med sang og glede. Omsider kommer vi oss frem til hotellet og går rett til lunsj. Der spiser vi god tradisjonell mat og får utdelt noen tørkler vi skal ha rundt oss. Vi sitter denne gangen på puter foran et lavt bord og får servert mange spesielle gassiske retter. Nå er vi varme etter lunsj og mange tar på seg badetøy og begynner å bade, det var deilig og avskjølende. Vi slapper av fram til middag. Til middag har de skaffet en slags DJ som spiller masse gassisk musikk dere guiden vår viser oss hvordan vi skal danse. Middagen er fantastisk med masse skalldyr og fisk hentet opp fra havet rett utenfor der vi bor. Vi danser og synger og koser oss veldig masse. Nå er alle ganske slitne og jeg bestemmer meg for å legge meg. God natta.

Kjærlighetsfrukt <3

Produksjon av etanol til fyringsovner.

Planting av kokosrør.

Torsdag den 24.oktober
Morn! jeg står opp klokken 07.45 etter et kvarter med: stå opp, nå er det bare ti minutter igjen, bussen går nå, småjogger til frokosten, og hiver i meg en skive med egg og en kopp med kaffe. Vi setter fra oss koffertene og går inn i bussen. Bussturen vår starter på 1200 meter over havet, og strekker seg igjennom et fjellandskap og regnskog. I løpet av turen bråstopper bussen og mange går ut for å ta stilige bilder med en kameleon. Etter dette er turen ganske over for meg og jeg sovner, men jeg får enda med meg en del av turen. For hver gang bussen kjører i en sving faller jeg litt ut av setet og må rette meg opp. På denne måten får jeg med meg hvordan landskapet endrer seg. Den siste gangen jeg sovner, sover jeg litt lenger og jeg våkner opp til lukten av sjø og synet av bølger og palmer. Vi kommer frem til Manakara og
blir vist til hyttene vi skal sove i. Middagen består av Zebu, pommes frites og karamellisert banan. Etter dette venter senga.

Fredag den 25.oktober
Hællæ! jeg står opp 07.55, 25 minutter for sent. Vi finner ut at området vi bor i er drevet av et strømaggregat som stopper å gå kl. 23, derfor har telefonen gått tom for strøm og ikke ringt på morgenen. Vi drar på oss klærne og løper til frokost. Frokosten består av å trykke ned tre pannekaker på 30 sekunder så jeg sette kaffen i vranga. Vi kommer oss til bussen og kjører mot landbruksskolen Fihonana. Når vi kommer frem 09.15 rekker vi akkurat den høytidelige flaggheisingen med trestemt nasjonalsang. Videre går vi til skolens frukthage hvor det dyrkes forskjellige sorter frukt. Etter og ha sett
på forskjellige frukttrær og sorter går vi videre til skolens kufjøs, der har de melkekuer som ligner mer på de vi har hjemme i Norge. dette er NRF blandinger som melker ca. ti kilo om dagen. de forer kuene med nyslått sukkerrør og kraftfor som de knuser og blander på egen mølle. Kraftforet består av soya, mais, kassava, fisk og et restprodukt fra peanøtter. Etter dette ledes vi ned en bratt bakke hvor vi ser et stort område med rismarker, frukttrær og grønnsakshager. Her har de også egne fiskedammer. Dammene
brukes ikke kun til fisk, men også som vannlager til rismarkene. Videre går vi opp av dalen for å lære hvordan man pollinerer vaniljeblomster og planter mais. Vi tar turen videre mot skoleplassen der vi tar en nærmere kikk på skolens slaktegrisehus. Her har de en utvendige flyterenne som grisemøkka renner i og en av elevene er her så uheldig og tråkker uti. Etter litt latter og spyling av flip-flop går vi til skolebygget hvor vi blir servert lunsj. Her har ikke skolen spart på noen ting og vi blir servert kjøttkaker i brun saus,
nudler, grillet kylling og masse mer. Da vi har spist ferdig går turen videre til skolens destilleri hvor de produserer etanol som skal brukes til å bruke i spritbrennere rundt omkring på Madagaskar. Dette for å redusere nedhugging av skog. Her lager de sats av sukkerrør som senere blir brent til alkohol. Etter å ha fått en full gjennomgang og demonstrasjon av anlegget går vi videre til besøkets siste aktivitet, nemlig planting av kokosnøtt. Etter at alle har plantet hver sin kokosnøtt setter vi oss i bussen og setter kursen
hjemover. På veien hjem stopper vi innom et marked hvor vi kan få kjøpt alt i fra AA batterier, slangeskinntøffler, slitte dekk og levende høner. Etter litt kjapp titting på utvalget er det inn i bussen igjen, og videre til hotellet vi bor på. Vi rekker akkurat å bade litt før middagen som består av kylling og
pommes frites til hovedrett, og karamellisert "ett eller annet" til dessert. Deretter venter senga.

Høytidelig flaggheising.

Manuell bestøvning av vanilje.

Såing av mais.

Hei, hei!
Søvnen blir lang og god i dag (i alle fall for noen av oss), da vi står opp rundt kl. 8 og gjør oss klar for frokost halv ni. Til frokost i dag får vi ristet brød og velsmakende kakao, før vi så gjør oss klare for en 2-timers spasertur.
På denne turen får vi mye fin utsikt, og når vi kommer til den første lille landsbyen vi blir fort spurt av en tilfeldig lokal beboer om vi har lyst til å se familie-graven han driver å bygger. Dette aksepterer vi med åpne armer. Turen tar oss så videre til selve hjertet av landsbyen; nemlig ku-hullet! Dette er altså der man puttet alle sebu-kuene til landsbyen om natten. Slike "ku-hull" finnes også i alle andre landsbyer i området. På vei bort til neste landsby vi skal innom får vi i mellomtiden en liten gjennomgang av bruksområdene til en lokal plante. Da vi kommer til landsbyen får vi muligheten til å besøke et tradisjonelt hus på Madagaskar. Huset inkluderte alle essensielle komponentene hos et ordinært hus; ting som soveplasser, rom til å oppbevare lik eller ting til nedkjøling, kjøkken og slikt.

Videre på turen får vi fortsatt god utsikt, og får høre mye om troen på forfedre som folk har på Madagaskar og hvor viktig dette er for hverdagen til folk i landet. Vi vender så snuten tilbake igjen for å spise lunsj.
Lunsjen er i dag pizza, som smaker fortreffelig, og vi får til og med servert en alkohol-fri form for Pina cola då.

 
Etter en liten svipptur med buss, blir vi gjenforent med vår tidligere guide, Andre som viser oss bort til [...], som er en ungdoms-organisasjon han er en del av. Der prøver de å finne mer miljøvennlige alternativer til både brensel og ovn, og vi får bli med å støype de forskjellige delene ovnen består av.
Etter dette tar vi minibussen tilbake, med flere av [...] -medlemmene med oss om bord. I bussen er det god stemning, og flere er i full sving med å lære de lokale den tradisjonelle norske leken "gul bil".  

Når vi kommer tilbake til hotellplassen viser det seg at [...] har ordnet ett opplegg til oss med barna fra organisasjonen og rundt om i nabolaget.

Barna opptrer i et kor, viser både tradisjonell og moderne dans, og spiller til og med instrumenter. Vi møter dem med stående applaus og øre-drepende jubel. Vi vil gjerne gi noe tilbake og viser dem swing og macarena! Alt i alt er stemningen helt på topp da vi sier takk og farvel og setter oss ved middagsbordet klokken 9 på kvelden. Middagen i dag er overaskende nok en imitasjon av den norske klassikeren: kjøttkaker i brun saus, laget med sebu-kjøtt. Til dessert dukker det opp en 20-års jubileums-kake for Tomb vgs sine besøk på Madagaskar. Kaken smaker meget godt.  
Etter denne meget innholdsrike og fantastiske dagen går vi alle til sengs, noen litt senere enn andre.

Mvh. Eivin

Hei! Jeg sto opp med gutta på rommet 06.45 i dag, etter 3 netter i Madagaskar. Men det var ikke mye planer for dagen i dag. Det vi skulle gjøre i dag var å kjøre bussen frem til Antsirabe - Fianaranatsoa. Det er cirka 250km dit, men det tar rundt 7-8t å kjøre siden veiene er så dårlige her nede. Vi brukte litt ekstra tid for å komme oss hit, fordi etter det første stoppe på butikken gikk det ikke så lang tid før noen måtte Bush Peepee, og da ble det stopp Nr. 2, Men det kom en liten vending i den situasjonen. Fordi etter vi hadde kjørt litt var det en som fant ut av att telefonen var borte. Og så klart måtte vi snu og se etter den der vi hadde stoppet gang Nr.2. Når vi kom tilbake til der vi hadde gått på do så var nesten alle i gang i å lete etter den telefonen. Men det var ingen telefon å finne, etter masse om og men fant vi ut av att vi måtte komme oss videre. Våres Guide Andre var så snill og hjalp til å finne telefonen til slutt. han hadde ringt den og det var en mann som hadde plukket den opp etter å ha kjørt forbi stedet vi stoppet. Etter en liten stund kom vi frem til der vi skulle spise lunsj, og kanskje kjøpe litt ting. Fordi det var nemlig en butikk som solgte litt av hvert forskjellige ting som suvenirer. Jeg kjøpte meg en krokodille som var laget med strå etter vi hadde spist. Etter vi hadde spist så hadde Andre fikset sånn att han kunne plukke opp telefonen. Men det tokk da 7t å hente den telefonen, og det høres kanskje ikke så ille ut, men med kjempe dårlige veier og en liten scooter som Andre skulle sitte på var det nokk ganske slitsomt. Vi gjorde ikke stort etter vi hadde kjøpt litt ting, så vi fortsatte videre til dit vi skulle. Etter noen timer til så kom vi frem, og vi alle sammen ble veldig sjokkerte av standarden på dette hotellet, det var helt utrolig fint, og spesielt rommende vi fikk delt ut var kjempe fine. Vi slappet av litt, men så var det tid for å spise middag. Vi fikk servert kylling, ris og pommes frittes. Det var helt nydelig mat, men det var mulig å toppe det med desserten vi fikk. vi fikk is kuler oppi en spesiell kjeks som var super god, i tillegg litt frukt på siden. Når dagen kom til en ende og vi skulle gå hvert vårt, kom Andre inn, det ble stille litt, helt til han viste frem telefonen som hadde blitt mistet tidligere på dagen. Det var jubel og klapp for att Andre hadde fått fikset det. Vi gikk hvert til vårt etter en fantastisk middag og enda en utrolig dag her i Madagaskar. Vi alle gleder oss til videre reise og hva morgendagen har å by på.
God natt!

Hei! Vi står opp etter første natt i Madagaskar. Alle pakker koffertene sine, spiser frokost, og vi kjører i vei til Antsirabe - som faktisk er bygget opp av norske misjonærer og er søsterbyen til Stavanger! Bussturen
som venter oss skal være omkring 7 timer lang. Vi ser ut av vinduene og blir ivrigere for hver gang vi ser storfe - som om vi aldri har sett det før. Turguiden vår André forteller oss om interessante tradisjoner og
fakta om Madagaskar. For eksempel forteller han om at de feirer forfedrene sine hvert år der de kler likene med nye, varme klær fordi de tror på at det gir dem rikdom - Disney filmen "Coco" vibes.

I Madagaskar er det slikt det er, altså ikke mange toaletter langs veien. Vi stopper langs veien for å gjøre "bush pee pee" som André så fint sier. Doturen går veldig fint, men også litt ukomfortabel spesielt for oss
jentene.. Vi kjører videre og stopper et fint sted for lunsj. Vi blir overraska av storfe en gang igjen, og gir dem epler som er noe vi har fått til lunsj. Noen går på do og sier "hva er det verste som kan skje?". Det går noen sekunder, så møter de på en kvelerslange.. Vi fortsetter ferden. Det er én time igjen av turen, men vi stopper for en dotur nummer tre. Det er ikke like praktisk der, og vi ser mye avføring fra tidligere doturer på det stedet. Vi stopper ikke lenge og kjører så fort alle har gjort sitt. Utenfor bussene ser vi selvfølgelig også mange mennesker. Mange vinker til oss, og vi vinker til mange. Hver gang vi gjør det får vi stooore smil tilbake som er så koselig, og gjør oss ekstremt glade!

Vi er på hotellet klokka 16-ish. Hotellet er den gamle norske skolen fra da misjonærene hadde barna sine
på internat store deler av året. Dette er nå blitt et kurs og konferansesenter. Vi får rom og går for å slappe av litt. Etter 30 minutter går vi for å samles fordi vi skal ta oss en liten tur rundt! Vi ser mange som tigger både barn og voksne, og flere prøver å selge til oss. Plutselig ser vi også noen hester som noen av oss klapper og en av oss feller noen tårer (av savn av sin egen), hester er altså ikke vanlig i Madagaskar. Etter vi har gått litt går vi til hotellet for å slappe av. Vi spiser på restaurant 18:30, der vi får kylling, ris, og
grønnsaker til middag. Til dessert er det creme renversee, og de med laktoseintoleranse får vannmelon og ananas. Det kan vi si vi er storfornøyde med! Etter en fin fin dag med mange nye inntrykk og opplevelser, avsluttes den med dusjing, avslapping, og å skrive dette reisebrevet. Vi gleder oss til mange flere innholdsrike dager!:D

Salama!
I dag har vi mye på programmet. Vi skal besøke en skole, et marked og vi skal bade i en vulkan, så derfor står vi opp og spiser frokost klokken 7.
Etter en kort busstur ankommer vi Voantsinapy - en skole i Antsirabe, der vi blir møtt med Norges- og Madagaskars nasjonalsang, som jeg tror vi alle blir like rørte av. Vi får oppvisninger, både dans og sang - og de har laget armbånd til hver og en av oss! Vi viser også selv det beste av Norge (etter en lærer har gitt oss mikrofonen og sagt "i trust you, you're creative"). Det blir til et nydelig utvalg bestående av macarena, bli-med dansen og "jeg er forelska i læreren", som de synes er veldig morsom etter å ha fått en forklaring på teksten. Planen er å være der i maks to timer, men etter vi har fått omvisning (og prøvd doen) er tiden løpet fra oss, og vi drar videre en time etter planlagt. Vi drar direkte til Tritriva - gjennom naturskjønne landskap og utallige Zebuer (storfe med pukler som kameler). Idet vi står ut av bussen blir vi alle omringet av selgere som dytter masse forskjellige stein og krystaller opp i ansiktet vårt - og vi lover å kjøpe noe på veien tilbake når de sier "please buy! Nonono dont forget - I was first", også selv om de er selger nummer ti. Vi blir tatt imot av en guide, som forteller om Tritriva og at det engang var en utdødd vulkan som har vært inaktiv i ti millioner år - men at den når som helst kan bryte ut i lava og flammer. Vi er egentlig bare heldige at den ikke bestemte seg for å starte igjen nettopp i dag. Vi bader i den iskalde vannet (men selvfølgelig kokende sammenlignet med vannet hjemme i Norge). Noen er mer modige enn andre og hopper fra klippene. Etter en kjapp fjelltur på kanten av klippen kommer vi til toppen av vulkanen, hvor selgerne naturligvis husker oss igjen. Noen blir mer presset enn andre til å kjøpe - og vi sitter i bussen igjen med markant flere saker enn da vi gikk opp til Tritriva.
Nå er det lunsj! Vi blir møtt av en norsktalende mann, som serverer oss mat i huset hans. Da drar vi igjen - vi må jo følge den stramme tidsplanen vår.
Videre tar vi noen sykkel-taksier inne i byen. Disse sykkel-taksiene heter puss-puss, eller, som noen navngir dem; "pussy-wagon" etterfulgt av et desperat "please! Its written differently - please!" fra André. Etter en liten nær-døden opplevelse (både trafikkreglene og fartsgrensene er valgfrie her) ankommer vi markedet i Antsirabe. Vi går rundt blandt avskårne zebu-hoder, høns i lenker og en død gris skåret på langs. Dette gjør inntrykk. Videre inn i markedet blir kjøttet og dyrene erstattet av frukt og bønner. Noen boder med trefigurer, smykkeskrin og kopper (pyntet med ringhalelemurer - aka "king Julian" fra Madagaskar-filmene) blir populære blant oss - og vi lærer oss å prute om prisen. Når vi kommer ut står de trofaste sjaførene våre og venter på oss. Det er veldig viktig å sitte på med den samme faste naturligvis. Da drar vi til et lite sted der de lager papir - farget, med blomster, gress og fine mønstre. De snakker selvsagt ikke engelsk, men vi klarer fortsatt å kjøpe halve butikken, og hyllene er klart tommere enn da vi kom. Når vi er ferdige er det mørkt.
Etter en puste-pause på hotellet drar vi ut og spiser. Vi spiser på en fin restaurant med fisk i akvarier, border i hull oppe i veggene og live musikk. Midt under middagen går strømmen - som den jo gjør fra tid til annen her i landet.
Det var denne dagen. Nå kan noen av oss sove, og noen av oss må skrive dette brevet, men vi kan alle glede oss til å se hva morgendagen byr på. Godnatt!

Mvh. Johanne

Det er fint med guiding fra bussen!

Slik så frokosten ut.

Lovasoa Cross

En flott kirke!

Klesvask...

En tur i byen...

Søndagsmiddagen.

Denne desserten fikk vi på søndag.

Stavangergata.

Kuer på Madagaskar.

Skolebesøk.

Hyggelig skolebesøk.

Dans og god stemning.

Spennende å ta en tur med sykkel-taxi - pussy-wagon".

Hei! Vi reiser fra Tomb Videregående skole 15:30 fredag. Sikkerhetskontroll, innsjekking av bagasje, og resten av standardene for flyplass er for tur. Vi flyr først 19:45 til Stockholm for å få med oss svensker, før turen går til mellomlanding i Etiopia med en flytur som varer i 9 timer. I Etiopia går vi gjennom ny sikkerhetskontroll, venter noen timer til, for så å gå om bord i flyet på nytt. Videre fra Etiopia går reisen direkte til Antananarivo, hovedstaden til Madagaskar. Vi opplever ganske heftig turbulens men flyet lander trygt.

Vi ankommer Madagaskar ca. 13:00 i dag 19.10.2024. Formalitetene som å skaffe seg korttids-oppholdstillatelse med visum tar en liten time føles det som. Deretter blir bagasjen vår lastet på minibuss, på taket, festet med stropper! Med presenning fordi det regner i dag. Vi møter umiddelbart en tigge-kultur det ikke er mulig å ignorere. "Small tippes" sier en til meg, hvor han ønsker at jeg skal gi han penger siden han hjelper oss med å laste bagasjen. Realiteten her nede er at mange er fattige, lever på gata, jobber seg fra "hånd til munn". Og flere sover på gata. Etter at vi har spist pizza på restaurant, ser vi en bitteliten jente som ser ut til å sove ute opptil en husvegg, med ikke mer enn en liten jakke rundt seg for å holde seg varm. Vi avslutter dagen med å hvile, skriver dette brev, og håper på en videre fin tur med flere realitets-sjekker og opplevelser for livet! :)

Endelig var turen i gang!

Mellomlanding i Etiopia.

Lasting av bussen var et eget prosjekt.

Mat må den trette ha...