Kraftfôr tilpasset nye krysninger

Norske griser vokser raskt – mye raskere enn sine artsfrender lenger sør i Europa. I Norge har de gjerne en tilvekst på 1300 g per dag, mens snittet lenger sør er 900. Dette har med genetikk og fôr å gjøre. I tillegg har vi i Norge også svært friske griser. Oropeza forteller videre at grisene vokser ca. 100 gram mer per dag nå enn de gjorde for 20 år siden. I perioden har man jobbet mye med avl på grisene, og siden 2014 har den såkalte TN70-purka vært vanlig i Norge. Dette er en krysning av Landsvin fra Norge, Georgshire fra Nederland og Durok fra Canada/USA. Nye krysninger og raser gir nytt genmateriale og behov for å tilpasse kraftfôr som gir optimal fôreffektivitet. Nøyaktig hva som er i de ulike kraftfôrvariantene som testes ut, vil ikke forskerne ut med ennå, men de kan fortelle at de prøver å gå bort fra Soya, som har utgjort ca. 15 % av kraftfôret til nå. Dette er både fordi det er langreist og ikke bærekraftig, men også fordi soya kan ha noen uheldige helseeffekter for smågris.

Ikke billigere

Fiskå Mølle eier 66 % av aksjene i Råde Mølle, som skal produsere fôret i forsøket. Råvarer i Norge er dyre, så kraftfôret i seg selv vil ikke bli billigere om det utvikles fôr som kun har norske råstoffer. Men løsningen vil gjøre at mølla bruker pengene på norske produsenter lokalt. Bærekraft, beredskap samt helsa til smågrisen taler også for nye varianter fôr med kun norske råvarer.

Forsøk også på spisemåter

Forsøkene på Tomb går ikke bare på sammensetning i fôret, men også på spisemåter – som for eksempel hva som fungerer best av å spise av automat eller av et langt trau. Elevene skal få være med på å veie og monitorere forsøkene, og de vil lære om hvordan forsøk drives. Målet er at elevene skal få erfaring og kunnskap innen forskning som de kan overføre til andre områder senere, eller ta med seg i egen svineproduksjon. At det vil bli utviklet ny kunnskap på Tomb, som vil være til stor nytte for svineproduksjonen i hele landet, er en fjær i hatten for en naturbruksskole.

Tett oppfølging

Knut Øystein Berg er spesialrådgiver for Svin for Fiskå Mølle på Østlandet. Han skal følge forsøket tett i samarbeid med Arne Juvkam som er ansvarlig i grisehuset på Tomb, og som vil stå for den daglige «gjennomføringen». -I dag er det under 1000 produsenter av purker i Norge, og det er viktig å bidra til at produksjonen blir så effektiv som mulig, selvsagt i kombinasjon med at grisene skal få være friske og trives», påpeker Berg. Fiskå Mølle har på landsbasis ca. 32 % av kraftfôrsalget til svineprodusenter, og 42 % i Roga

Relevant kunnskap på Tomb

-Svinenæringen trenger stadig forskning på fôr, dyrevelferd og dyrehelse for at vi skal kunne drive lønnsom svineproduksjon framover, sier Andreas Stenrød som er agronomelev på Tomb og odelsgutt på Nordre Skjælin gård i Borge, Fredrikstad.

Hjemgården består av to fjøs og er en satellitt i en purkering. Dette betyr at gården leier drektige purker som føder hos dem, og når smågrisen er 30 – 35 kg, selges de til slaktegrisprodusenter. Purkene er på Skjælin gård i 8 uker – tre uker før og fem uker etter fødsel. Når eieren henter purkene, leverer han 40 nye drektige purker. På gården fødes det ca. 3500 smågris i året. – Med et så stort antall kan man ikke behandle hver enkelt som om det var ens eget kjæledyr, men vi har fokus på at de skal ha det best mulig hver dag, sier Stenrød.

Praksis på Tomb

Stenrød har åpenbart med seg mye kunnskap og erfaring innen svineproduksjon hjemmefra. Allikevel har han også lært mye på Tomb i det nye SPF-grisehuset: - Det har vært interessant å få et innblikk i hva SPF har å si smittemessig og tilvekstmessig. Tilveksten her på Tomb har vært imponerende, og dette er jo selvsagt noe som vil gi god økonomi, sier han. I tillegg påpeker han at det har vært interessant med praksis i et grisehus med hele bredden av svinenæringa i ett og samme fjøs: både purker, smågris og slaktegris. På Tomb har han lært mer særlig om purker, og det å se etter brunst. Resultatene av forsøkene som skal starte nå, blir også interessante for næringen – de kan man overføre til alle svinefjøs, ikke bare SPF-fjøs. Man må stadig utvikle kunnskap om hvilket fôr som gir optimal tilvekst og helsegevinst, samt hvilken fôringsstrategi som virker best. Er det best med faste tider, eller at grisene har fri tilgang på kraftfôr? Hvordan påvirkes grisenes adferd av ulike fôringsstrategier, og hva er lønnsomt?

Framtid i svinenæringa?

Med tanke på kostnadene ved å legge om til SPF-fjøs, ser ikke Stenrød for seg at fjøset hjemme blir gjort om til SPF med det første. Men etter praksis i det nye grisehuset på Tomb har, han fått innblikk i hva dette dreier seg om, og han har fått bredere erfaring med kombinert produksjon. På spørsmål om hva som er viktig for næringa framover, sier han at fortsatt forskning er viktig for å kunne drive lønnsomt uten å gå på kompromiss med dyrehelse og dyrevelferd. Vi vet alle at kostnadene på for eksempel strøm og kraftfôr går oppover. I de beste periodene på 80-tallet fikk man like godt betalt for svinekjøttet som det man kan få i dag. Veksten var riktignok ikke like god som i dag, men lønnsomheten var større. Den fremtidige svinebonden forteller videre at det oppleves belastende for næringen at det har vært fokus i media på alle avvik som finnes i næringa, og at svinebønder kanskje blir litt «uglesett» etter disse. Han påpeker at media ikke alltid sier så mye om hva disse avvikene går på – noen av dem går på logistikk og orden i fjøset, og har ikke direkte noe med dyrevelferd å gjøre mens andre avvik er mer alvorlige og direkte knyttet til grisens velferd. Disse skal man skal selvsagt ta på alvor og gjøre noe med! Andreas Stenrød har i alle fall selv stort fokus på grisens helse og trivsel, det er helt sikkert!