Sosial og faglig kompetanse med i sekken fra Tomb
Ordførerne møtte både elever og personalet, og delte sine beste minner fra tiden på Tomb. De fortalte om dype vennskap som ble formet, gode minner fra skogen med matpakke på bål og om samtaler rundt måltidene i matsalen. Det var enighet om at Tomb gir utvikling både sosialt og faglig, og at lærerne er tett på elevene på en helt unik måte. Bye poengterte at Tomb-årene ga mye sosial kompetanse til stor nytte i ordførerjobben – Jeg så det ikke der og da, men har tenkt en del på det i ettertid.. Her fikk jeg mye sosial trening, og i ordførerjobben må jeg prate med mange typer mennesker og ikke være redd for å ta kontakt. Tomb former mennesker like mye som det utdanner mennesker. Og vanen med å ha fisk til middag på tirsdag og torsdag – med dessert etterpå – er noe jeg har tatt med meg til familien min nå. Kaabbel fortalte om at det var på Tomb han fikk lysten til å ta over familiegården, og det ble svært retningsgivende for livet videre. Fjeldstad fra Asker skulle bare ta et «folkehøyskoleår med agronomi» på Tomb, men møtte mannen sin her, og har ikke kommet seg ut av Østfold igjen.

Larsen dro fram at det i vår tid er mange som trenger å lære seg å være sammen med andre. Dette er noe av det unike og viktige de unge lærer på Tomb, ikke minst i livet på internatet.

Hvordan bør Tomb utvikles fremover?

Politikerne svarte kontant at Tomb må fortsette utviklingen av å være en topp moderne gård der elever kan utdannes til det framtidige bonde-Norge. De utfordret på å rette fokus på klima, miljø og sirkulærøkonomi. Norge trenger fagkompetanse på hvordan landbruket må endre seg i framtiden. Landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene.. Kunnskap om matberedskap er også viktig. Det må produseres mer, samtidig må klimaavtrykket bli mindre. For å klare denne omstillingen, må vi alle bli dyktigere, rett og slett, mente en samlet tropp ordførere

Måtte svare for sitt syn på friskoler

Dagens besøk var imidlertid ikke bare et «kosebesøk» for mimring og strategi; Sp-ordførerne måtte også svare for sitt syn på friskoler. Det er ingen hemmelighet at friskoler som Tomb ikke har spesielt gode kår for tiden. Sp sitter i en regjering som etter skolens opplevelse stadig stikker kjepper i hjulene for skolevirksomheten. Nå ble ordførerne konfrontert med den vanskelige situasjonen. – Vi skjønner at forutsigbarhet for skolen er viktig. Sp sitter i regjering med Ap, og friskoler er noe de to partiene har ulikt syn på. I regjeringen er det ganske motstridende syn på friskoler. Her er nok Sp mer på linje med KrF, sa Fjelstad. – Samtidig har vi en partileder som stadig nevner tiden sin på Tomb, poengterte Kaabbel. Og vi som hørte på, er ikke i tvil om at det er mange friskolevenner i Sp, men det er makta som rår. Kompromisser i en regjering kan få fatale følger.

Uforutsigbarhet er den største utfordringen

-En stor utfordring er uforutsigbarhet i statlige tilskudd, som blant annet gir usikkerhet rundt større investeringer. En annen utfordring er at internatet ikke får ei krone i offentlig støtte, sier rektor Morten Thomassen. –Samfunnsnytten av internatskoler, er mye større enn vi klarer å regne ut i tall. Vi tar alle innspill med oss tilbake og vil jobbe videre med dette, poengterte Rakkestad-ordføreren. -Det er bl.a. viktig å sikre at internatene er trygge steder å være, og da er tilstrekkelig finansiering en nøkkel.

Tomb hadde også invitert Jan Erik Sundby til møtet med ordførerne. Sundby er tidligere rektor på Tomb, men har i de senere årene jobbet som generalsekretær i KFF, Kristne Friskolers Forbund. Han sendte med ordførerne ei liste over saker der det ønskes endring og mer politisk involvering. Slik har vi oppsummert noen av punktene:

Skoletilbud

Tomb har ikke anledning til å tilby opplæring (privatskoleloven) til andre enn tellende elever. Verken skoletilbud eller kurs, korte eller lengre, kan legges til rette for voksne, som for eksempel aktive i landbruket.

Økonomi

Skolen mottar 85% av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev og per studieprogram av det offentlig skole koster. Her er det mange utfordringer fordi mange kostnader i den offentlige skolen, ikke er tatt med i utregningene når tilskudd til friskoler regnes ut. Tilskuddsberegningene er gjort i KOSTRA-tall (en database og rapporteringssystem der kommuner og fylkeskommuner rapporterer til staten), og disse er basert på netto-kostnader. Det betyr for eksempel at store investeringer i produksjonsbygg som fylkeskommunene gjør, ikke kommer med når friskoletilskuddene skal bergenes. Med er heller ikke avskrivninger på skolebygg. Staten betaler ca 1 700 kr per elev til kapitaltilskudd til skoler som Tomb, mens bare avskrivningene i offentlig videregående skole utgjør i gjennomsnitt over 12.000 kr per elev! Kostnader til ledelse er heller ikke med i tilskuddsberegningen. Det samme gjelder utgifter til renter og anskaffelse av areal som ikke regnes som driftsutgift og trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget.
På denne måten avspises stadig skoler som Tomb med midler på en usynlig og finurlig måte.

Internatet finansieres av elevene og deres foreldre. De fleste mottar bo-stipend (dekker en stor andel av bokostnadene) som går til betaling av internatplass. I tillegg betaler staten noe strømstøtte som skal tilsvarer strømstøtten som utløses for elever som bor hjemme. Internatskoler er et viktig samfunnsbidrag på så mange måter, og internatdrift burde derfor støttes med mer midler. Ingen regjering har lagt ei krone i potten til internatmedarbeidere, kvelds- og nattevakter o. l., mens folkehøyskolene i alle år har mottatt slike midler.